28. februar 2026
…det kan være interessant å belyse hvor frihandelsdogmet historisk
kommer fra (et dogme er en fastlåst oppfatning eller regel som det ikke
blir stilt spørsmål ved…) Særlig på 1800-tallet var det britiske
imperiet verdens sterkeste industrimakt og tjente derfor på åpne
markeder. De presset mange områder med makt for å åpne for handel. Et
eksempel er Opiumskrigene mot Kina hvor britene tvang fram frihandel og
handelsrettigheter. Frihandel var dermed «fri» først og fremst fordi den
sterkeste makten bestemte reglene.
Hovedhensikten var å ikke la land foredle sine egne råvarer, men
eksportere råvarene for å dele opp verdikjedene i verdenshandelen. På
den måten kan en bl.a. ekstrahere enorme verdier i de ulike stegene fra
råvare til ferdig produkt.
Da USA ble selvstendig i 1776 innførte finansministeren Alexander
Hamilton toll og statlig støtte for å bygge opp egen
industri(proteksjonisme). Lincoln og spesielt McKinley videreførte
Hamilton sin strategi med stor suksess. McKinley var hovedarkitekten til
at USA ble verdens ledende industrimakt på slutten av 1800 tallet.
Britene aksepterte aldri at kolonien USA løsrev seg fra imperiet, og
det tok noen år før de igjen fikk «kontroll» over sin tidligere koloni.
Det skjedde først da tollsatsene ble betydelig redusert…wait for it…i
1913. Arkitekten bak opprettelsen av FED var Paul Warburg som
representerte internasjonale bankinteresser knyttet til London.
Nå hundre år senere har USA innsett at verden er i ferd med å bli
multipolar. Hamilton sin økonomiske politikk er det som må til for å
konkurrere med Kina, India og Russland. Forhåpentligvis vil også britene
og europerne også innse dette etter hvert.
26. februar 2026
…og Afrika har i tillegg fått både økt geopolitisk og økonomisk
interesse de siste årene hovedsakelig pga. kobolt, litium og sjeldne
jordarter (viktig for batterier og teknologi). Kolonitiden er over, men
fremdeles utøver tidligere europeiske kolonimakter omfattende
neoimperialisme i Afrika i form av den regelbaserte verdensordenen
(rules based order).
Det som nå er spennende å følge med på er hvordan fremveksten av en
multipolar verdensorden har fått USA til å hente frem igjen Alexander
Hamilton sin økonomiske politikk (beskyttelsestoll m.m.) fra
1800-tallet. USA ønsker å utvikle sin egen nasjonale industri for å
kunne konkurrere mot Kina, Russland og India.
Og Afrika kan som følge av dette få økt selvstyre pga.
strategiendringen som innebærer «Primacy of Nations». Britene på sin
side kjemper for å opprettholde dagens verdensorden som de mener tjener
de best. Hvem som kommer seirende ut av denne «interne» vestlige
maktrivaliseringen er for tidlig å si. Men når en ser hvordan andre
stormakter er i ferd med å dra i fra vesten både teknologisk og
økonomisk, -så heller jeg mot at USA har valgt riktig strategi fremover.
10. januar 2026
…2026 blir nok et spennende år for de som er opptatt av geopolitikk.
Stormaktsrivaliseringen ser ut til eskalere enda mer enn i fjoråret.
Æraen for den regelbaserte verdensordenen er definitivt forbi, og en
beveger seg nå mot en multipolar verdensorden. India, Kina, Russland og
USA konsoliderer nå sine interessesfærer og det pågår et kappløp om
hurtigst mulig å styrke egen nasjonal industri. KI og teknologiutvikling
samt tilgang til råvarer er svært viktig når nå stormaktene
posisjonerer seg fremover.
Storbritannia med interessesfæren bestående av Samveldet av nasjoner
(The Commonwealth) og EU ser ut til fremdeles å tro at etterkrigstidens
neoimperalisme fremdeles har en relevans i en multipolar verden.
Konsekvensene av denne feilslutningen er potensielt enorme, -og kan på
sikt føre til fragmentering av landene i Europa hvor andre stormakter
kommer til å dele Europas ressurser seg imellom.
Lenker til geopolitiske nettsider
NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt)
–nettsted
om internasjonal politikk, geopolitikk, sikkerhet, teknologi, klima og
økonomi – med særlig vekt på hvordan dette påvirker Norge
-nettsted dedikert utelukkende til utenrikspolitikk, internasjonale relasjoner og geopolitikk
–uavhengig forskning om norsk og internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk
-nettsted om strategisk geopolitikk samt mye annet
Tidsskriftet Internasjonal Politikk
-ledende skandinaviskspråklig fagtidsskrift innen geopolitikk
–om internasjonale maktforhold og stormaktenes posisjoner – og hvordan dette påvirker Norges interesser og politikk
-nasjonalt og partiuavhengig medie som bl.a. dekker geopolitikk
–nettside
for kunnskap og diskusjon om norsk utenriks, forsvars- og
sikkerhetspolitikk med vekt på det transatlantiske samarbeidet
-dekker politikk i Norge og verden
-fokus på næringsliv i Norge og verden
-blogg innen geopolitikk
-blogg inn makroøkonomi og geopolitikk
Panorama Nyheter (geopolitikk)
Hva er geopolitikk
Geopolitikk handler om hvordan geografiske forhold påvirker makt og internasjonale relasjoner. Land bruker strategisk plassering og ressurser til å styrke sin posisjon, og maktbalanse blir ofte avgjørende for global stabilitet. Stormakter bruker geopolitikk for å beskytte økonomiske interesser, utvide innflytelse og sikre militær overlegenhet.
Kulturelle faktorer spiller også en viktig rolle. Historie, religion og nasjonal identitet påvirker hvordan stater samarbeider eller kommer i konflikt. Forståelsen av kultur kan forklare hvorfor noen land danner allianser, mens andre står i motsetning til hverandre.
Militære aspekter er tett knyttet til geopolitikk. Kontroll over strategiske områder, som havner, smale passasjer og grenseområder, gir militær fordel. Land investerer i forsvar og teknologi for å sikre sikkerhet og påvirkningskraft. Konflikter og kriger kan ofte forstås som et resultat av kamp om territorium, ressurser eller strategiske posisjoner.
Kort sagt er geopolitikk en nøkkel til å forstå hvordan makt, kultur og militær strategi former verdenspolitikken og internasjonale forhold.
